Danish Naval History Web Forum

Forum: Danish Naval History Web Forum
This forum is locked and posting is not allowed
Author
Comment
Norske Flåde 1814 eller 1905

Mojn..

Ja jeg hopper ud af vores SVN. Men kun til den norske, og den har jo været en del af vores.

Jeg læser tit den norske fra 1814. Da vi overlog en del skibe til Norge. Så man kunne opretter Norges egen flåde, uden indblaning fra dansk side. samt fra unionen. Men i andre bøger. Bl.a. 90 år under rent norsk orlogflag fra 1995. Oprettes den norske flåde først den. 9 juni 1905. Efter Unions Nedlægelse i 1905.

Den er jo lidt twigi - Da man i unionen, i fældeskab, beslutter hvordan de tre landes flåde, skulle opbygges og hvilken skibe. Men i 1814 skule Norge jo holdes uden for... Jeg har ikke kune finde, nogen steder hvordan Norge, kunne holde sig udenfor Unionen. Ang. Deres søværn.

MvH
Rudi

Re: Norske Flåde 1814 eller 1905

Den norske flåde har ikke været "en del" af den danske. Tvillingeriget Danmark-Norge (godt nok med Norge som lillebroderen i forholdet) havde FÆLLES flåde; Den danske-norske flåde. Tror godt du kan gå hen og pisse en hel del Nordmænd af ved at hævde det første.

Re: Norske Flåde 1814 eller 1905

For at forstå det, skal man gøre sig klart at indtil 1814, var den danske enevældige konge OGSÅ konge af Norge. Så det med tvilling rigerne er ret så vigtigt at huske. I 1814 blev den danske konge som overhoved i Norge skiftet ud med den svenske. Ofte hører man at "det var vores" Dette er HELT forkert, men bygger på at "vi" ejer landet - javel men først EFTER den nye grundlov trådte i kraft 1849, hvor vi fik folkestyre, ikke før, da var alt statsligt m.m "kongens"

Re: Norske Flåde 1814 eller 1905 ; ingen av delene!

Den norske marine ble opprettet 2.nov 1807 i form av Den norske kystdefention, som var utredet av en kompetent kommisjon, avsluttet i 1802. Dette var et komplett system for utskriving av mannskaper, forslag til fartøyer, kystbatterier og egen skipskonstruksjon, som kronprins Fredrik valgte å holde tilbake i det lengste. Først da krigen brøt ut reiste Danmarks mest krigserfarne offiser, Lorens Fisker, på eget forslag til Norge og iverksatte planen. Dermed var marinen i Norge grunnlagt. Det norske orlogsverftet Fredriksværn Verft i Stavern hadde da i 33 år ligget uten byggeoppdrag, som et offer for intriger og maktkamp ved Holmen Verft, og mangel på initiativ fra Admiralitetet, der samme kronprins hadde oppkastet seg selv til Preses.
Selvherskerdømmet (Eneveldet) har stått såvel Danmark og Norge dyrt, og forhindret at Norden ble ett land alt i 1814. Med felles flåte og hær ville Skandinavia i dag vært en av de makter som betød noe i Europa.

Email  
Re: Norske Flåde 1814 eller 1905

Tvillingeriget Danmark-Norge eksisterede ikke, efter at Norge blev officielt afskaffet som eget rige sent på 1500-tallet. Norge var derefter en dansk provins, eller rettere, en række sådanne, kaldt len og amt. Helt til våren 1814, da man ved at vælge en dansk prinds til norsk konge, forsøgte at indlæmme Norge nok en gang - men nu som et samlet kongerige igen. Altså et tvillingrige.
Et statskup, der ikke lykkedes, men der dog gav nordmændene en vedvarende lykkerus, kaldt 17. mai

Email  
Re: Norske Flåde 1814 eller 1905

En sak kan sees fra flere sider. Men historisk kan ikke saken framstilles slik Håkon Stang skriver. Norge var ikke bare en viljesløs provins under Danmark etter 1536, da dansk påtvunget reformasjon gjorde Norge til et lydrike. Under krigen 1657-60 greide norsk adel og norsk befolkning å forsvare Norge uavhengig av Danmark, der kongen i månedsvis lå beleiret av svenskene i København, og Norge måtte sende et skip sørover for å finne ut av situasjonen. Norge hadde på denne tid den største handelsflåte av de to land og skaffet den største inntektsstrøm til den felles statskasse. Norge bemannet også for 70% den danske orlogsflåten gjennom resten av unionen med Danmark, men ble holdt utenfor flåtens offiserskorps ved sosiale opptakskriterier til Søecadetinstitutet, tross at landet hadde hundrevis av skippere på sine handelskuter. Ingen slapp til i orlogsflåten. Flåten bør derfor ikke kalles en "dansk-norsk" flåte; men det var en maritim tradisjon nordmenn bidro til fra orlogsflåtens æra som bør forsvares. Spesielt på 1600-tallet var mange norske adelsfolk sjøoffiserer, som Henrik Bjelke. Heller ikke bør vi underslå at nordisk samhørighet var viktig, som under Englandskrigene før 1814, da kong Fredrik 6. avviste å bli felles konge for alle tre land fordi han ikke fikk beholde sitt elskede Enevelde (det meste absolutte diktatur i Europa). Ved oppbruddet fra dansk styre fulgte noen danske sjøoffiserer over i den norske marinen, og var delaktig i å bygge opp egen norsk skipskonstruksjon. Kong Karl Johan Bernadotte påvirket offiserene i Norge til å satse på en stor linjeskipsflåte, men som Stortinget ikke ville vite av. Men en første fregatt ble likevel bygd i Horten i 1828, en ekte ætling av Hohlenbergs fregatt Najaden, som ble senket av britene i Lyngør i 1812. Dermed var egen norsk skipsbygging sjøsatt ved en teknologioverføring, og alle skandiaviske land hadde derved egne orlogsverft. - - Enn videre er jeg er enig med Stang i at Christian Frederik som valgt norsk konge i 1814 var et dansk forsøk på å binde Norge til Eneveldet. Men den indre trang til selvstyre var blitt så sterk under krigen, og en velvillig Bernadotte kunne ikke ignorere den. I 1810 hadde svenskene først valgt den norske hærfører fra 1808, prins Kristian August til sin konge, fordi han nevnte år forsvarte landet så godt, men han døde samme år han dro til Sverige. - Konklusjon: Den norske hærs forsvar i 1808 var med å legge det grunnlag for forhandlinger, som Bernadotte og svenske offiserer tok høyde for i 1814. Resultatet ble Nordens mest vellykte kompromiss noensinne, ved at den norske Grunnloven fra mai 1814 ble godtatt som del av våpenhvilen. Det skapte en likestilt union med Sverige fram til 1905, tross noen symbolsaker.
- I 1905 var det bare en sektor i samfunnet Norge var svenskene overlegne på, og det var skipsfarten! I århundrene under Danmark kom norsk handelsflåte og stor eksport av trelast og fisk de viktigste bidrag til norsk nasjonsbygging, som til slutt brøt igjennom og steg til overflaten.
Handelsflåten var nordmenns viktigste viljesytring i alle generasjoner, mens den maritime tradisjon som hørte orlogsflåten til må betraktes som påtvunget, men likevel et sideløpende bidrag. Norske sjøgutter dro heller til Nederland i stort antall og gikk i sivil handelsfart med gode hyrer, enn å underkaste seg jernhard og vilkårlig kadaverdisiplin med slett kost og livsforhold som kongens orlogsflåte bød på.

Email  
Get your own FREE Forum today! 
Report Content ·  · Online Photo Albums   Free Guestbooks   Free Web Tools   Free Web Hosting 
powered by Powered by Bravenet bravenet.com

Return to the Web Site (US version) - Retur til Fl├ądens Historie (Dansk udgave)


Copyright 2006-2007 - All rights reserved/Alle rettigheder forbeholdes.

The Design was last updated: 2006-10-16 - Designet er sidst opdateret: 16. oktober 2006